Jeg er veldig glad i å se på film. Det er så utrolig koselig å sette seg godt til rette i sofaen med noe gått å spise og en god film. Jeg går ganske sjelden på kino, og venter heller til filmene kommer på DVD. Det er ikke nødvendigvis fordi jeg ikke liker å gå på kino, men fordi i en travel hverdag er det ikke alltid like lett å få tid til å gå på kino. Jeg liker best å se på komedie eller romantiske komedier. Jeg liker å kose meg når jeg ser på film, og er livredd for skrekkfilmer.
To av mine favoritt filmer er ”tre nøtter til askepott” og ” som to dråper vann”.
”Tre nøtter til askepott” ser jeg på tv hver julaften, og det er en kjempe koselig film. Det har blitt en tradisjon i familien vår at vi hver julaften ser på denne filmen sammen, og den gir skikkelig god julestemning.
“ som to draper vann” også kalt ”foreldre fellen” er en morsom film som handler om to jenter som er tvillinger. De kommer bort fra hverandre, men møtes igjen på sommerleir. Jeg og søsteren min har sett på denne filmen en million ganger, og det har vært yndlingsfilmen min så lenge jeg kan huske.
Her fant jeg bildet: http://kks.kunstkultursenteret.no/_layouts/1044/images/kks/KKS_ikon_film.jpg
Reklame lages fordi produsenter og tilbydere av varer ønsker å få solgt sine varer og tjenester. Du må forholde deg til den, men det betyr jo ikke at du må like alt du ser, tro på alt eller akseptere alt. (kilde: http://www.ung.no/reklame/) Reklame ser vi nesten overalt hvor vi går, og det er vanskelig og ikke bli påvirket av den, for selv om vi sier at vi ikke blir påvirket av reklame, så blir vi det enten vi vil eller ikke. Eksempler på hvor vi finner reklame er: - På tv - På internett - På radioen - På vegger (plakater) - På poser - På klær - I aviser og blader - Film og video Her ser vi mange eksempler på hvor vi finner reklame i hverdagen, og reklame påvirker oss mer enn vi tror. Når vi ser en reklame enten den er ”bra” eller ”dårlig” påvirker den oss, og den får oss til å for eksempel kjøpe et produkt. Det meste av reklamen går ut på at produsenter vil tilby tjenester eller selge produkter. Det er viktig å ta reklamer med en klype salt, for reklamene er laget slik at vi skal få lyst til å kjøpe den. Uansett hvor fint og flott ett produkt ser ut på reklamen vil ikke dette si at det er like fint i virkeligheten.
Jeg har valgt å analysere reklamefilmen Miljøagentene. Miljøagentene ble lansert på tv i desember 2008. Reklamen reklamerer for miljøagentene som er en barnas miljøvernorganisasjon. Hensikten med reklamen er å få flere medlemmer til miljøagentene, og målgruppen for reklamen er vell barn, siden dette er en miljøvernsorganisasjon for barn. Men dette er en veldig morsom reklame som jeg tror appellerer til alle aldre. Reklamefilmen handler om en liten gutt som kjefter på de voksne for å ha kjøpt en ny bil, noe som skader miljøet. Et virkemiddel som er brukt er blant annet at rollene er snudd. Her oppfører barna seg som voksne, mens de voksne oppfører seg som barna og må høre på hva barna har å si. De bruker også uttrykket ”jeg er ikke sint, bare veldig, veldig skuffet” som barn hører stadig vekk de voksne si. Grunnen til at jeg valgte denne reklamefilmen er fordi dette er min yndlingsreklame. Jeg synes den er veldig morsom og jeg synes den får frem budskapet på en god måte. Selv om denne reklamen blir sendt om og om igjen klarer jeg ikke å gjøre annet enn å lette på smilebåndene gang på gang. Jeg regner med at de fleste har sett den, men hvis dere ikke har sett den er dette en reklame dere virkelig burde se! Her fant jeg bildet mitt: http://www.oppland.no/PageFiles/8380/reklame.jpg
Om sangen: Jeg har valgt å skrive om musikkvideoen So sick som er skrevet av Ne-Yo. Sangen er hentet fra albumet ”In my own words” som ble gitt ut i 2006. Jeg tror målgruppen for denne sangen er spesielt ungdom, og det er en R&B- pop sang. Kort hva teksten handler om: Teksten handler om kjærlighetssorg. Ne-Yo synger om hvordan han savner den gamle kjæresten som forlot han og at han har lyst til å komme over henne. Han sier at han er lei av å høre på gamle kjærlighetssanger og gråte. Han er lei av alle minnene og tanken på alt det fine som har vært. Han vil komme seg videre med livet sitt, og komme over denne kjærligheten
Om musikkvideoen: Musikkvideoen er regissert av Hype Williams. Musikkvideoen starter med at man ser Ne-Yo reise seg opp fra et bord med en gjeng, før han går bort over gaten mens han synger. Deretter kommer han til et hus hvor man ser at en dame går ut av huset med en koffert. Ne-Yo ser på et bilde av dem sammen, og så går han inn i en mørkbakgate mens han synger. På veien går han forbi en liten gutt som vil gi en jente et brev han har skrevet, men hun kaster det fra seg på bakken. Nå regner det og er en trist stemning. Videre på veien kommer han til en lekeplass hvor vi ser en mann som leker med en liten gutt. Så kommer han til en butikk hvor han ser tilbake på minner med kjæresten. Nå er han tilbake i den mørke bakgaten igjen, og der ser man et par som krangler, og så et par som klemmer. Til slutt ser vi tilbake på minnene med kjæresten igjen, men det ender med at disse minnene knuses. Det aller siste som skjer, altså det musikkvideoen ender med er at Ne-Yo lener seg på en bil mens han synger.
Musikkvideoen er en fortellende musikkvideo, den forteller altså en historie. Den har noen tilbakeblikk, men det meste skjer i nåtiden. Musikkvideoen og sangteksten er sammenhengende. Det Ne-Yo synger om skjer også i musikkvideoen. De personene vi møter i musikkvideoen er Ne-Yo, jenta som forlater han, gjengen fra begynnelsen av musikkvideoen, en jente og to gutter (der han ene gutten prøver å gi jenta et brev han har skrevet), et par som krangler og et par som klemmer. Mens i musikkvideoen hører vi bare om jenta som forlot Ne-Yo og Ne-Yo han selv.
Vi ser forskjellige miljøskildringer i musikkvideoen, og stemningen i musikkvideoen forandrer seg i takt med sangen og musikken. For eksempel når han synger om noe som er veldig trist ser vi han gjerne i en mørk bakgate. Dette er også noe av det som fanger oppmerksomheten min i musikkvideoen. Den forsterker virkelig følelsen ved sangen, og den gjør meg mer interessert. Jeg kan ikke se at skaperen av musikkvideoen har referert til annen musikk, litteratur eller film. Av kunst ser man graffiti i bakgaten der Ne-Yo synger. Av symboler ser man blant annet at en far leker med gutten sin, og han synger selv om at han prøver og ikke tenkte på tanken å få barn med ekskjæresten. Et annet symbol kan være at når han ser tilbake på minner med kjæresten knuses disse opp. Dette kan symbolisere slutten, og at han må glemme disse minnene.
Av virkemidler har regissøren blant annet brukt tilbakeblikk som et viktig virkemiddel. Av filmatiske virkemidler starter han blant annet å filme nærme, for så å filme lenger fra. Noen ganger er det filmet slik at det ser ut som bilder og ikke som film. Musikkvideoen skjer på forskjellige steder, og det hopper fort fra sted til sted. Musikkvideoen ender med et nærbilde av Ne-Yo.
Min konklusjon: Jeg synes musikkvideoen fungerer veldig bra. Det er ikke en veldig spesiell musikkvideo, men den passer veldig godt til sangen. Videoen understreker sangen på en god måte, og den retter oppmerksomheten mot sangeren. Det er sangeren som er hovedpersonen og vi ser alt fra sangeren sitt synspunkt.
Grunnen til at jeg valgte akkurat denne musikkvideoen var at jeg likte denne sangen veldig godt før, og jeg synes den er veldig fin. Selv om den er ganske trist får jeg en god følelse av å høre på den. Jeg satt å så på tv da det kom et intervju med Ne-Yo. Jeg visste ikke at det var han som sang denne sangen, men da jeg søkte på han kom denne sangen opp, og derfor bestemte jeg meg for å skrive om denne musikkvideoen. Jeg synes også musikkvideoen var bra, og morsom å skrive om.
