Jungelboken- workshop!

Jeg synes det var kjempe morsomt at vi fikk muligheten til å dra til Det norsketeateret å se på Jungelboken. Først møtte vi på Det norsketeateret for å møte Adil som spiller Mowgli i teaterstykket. Han fortalte om barndommen sin, og om hvordan det var å vokse opp som utlending her i Norge. Jeg synes det var kult at vi fikk høre hvordan hans oppvekst hadde vært, og om hvorfor han begynte å danse. Når han snakket gikk det opp for meg hvor vanskelig han egentlig har hatt det, og hvor mye han egentlig elsker å danse. Han var jo med i Dansefeber, men da fikk vi jo ikke høre hans historie eller bli noe kjent med han som person. Det eneste jeg syntes var dumt var at vi heller skulle ha pratet med Adil etter forestillingen. Da tror jeg de fleste av oss hadde hatt mange flere spørsmål. At vi fikk lov til å danse med noen av skuespillerne i teateret var morsomt, og det gjorde at jeg fikk ett litt annerledes syn på teateret. Det gjorde meg rett og slett mer engasjert. Det ser så lett ut når proffe danser, men når du prøver å danse selv, skjønner du hvor vanskelig det egentlig er.

Teateret var drit bra! Jeg er kjempe fornøyd med teateret og synes de har gjort en kjempe jobb. Alle de forskjellige dyrene var kjempe morsomme, og Adil var kjempe flink i rollen som Mowgli. Det var morsomt at de hadde flyttet alle dyrene inn i ”asfaltjungelen”, og at de hadde gjort teateret mer moderne. Musikken var kul og danserne utrolig flinke. For å være ærlig er jeg ingen kjempe fan av teater og pleier som regel å synes at teaterstykkene er litt kjedlige. Men denne gangen ble jeg utrolig overrasket over hvor morsomt det var å se på. Jeg leste at teaterstykket hadde fått 6, og det skjønner jeg godt for det er det beste teaterstykket jeg noen gang har vært på. Det er et teaterstykke man husker, og ville snakke om etter på. Jeg oppfordrer alle som ikke har sett Jungelboken til å se den, for dere kommer til å bli gledelig overrasket over hvor bra den er.

Link til bildet:https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhFZh0g7vcfJIPFqvw-pqOwZTH7tDccu3wGxVaJm9glfxoY0KZFeqzwDx32_cGKgdAsfw-WY_0UyJIZD3nuqragOB7JBPXeFOKxQVNO0qsC1FLo4tUSizWUduf3bDGip_F6YQ0D-dbrRmI/s1600-h/Jungelboka2.jpg
Link til Det norsketeateret: http://www.detnorsketeatret.no/netuser/home/index.asp
Link til film fra workshopen: http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/147882

Operasjon Dagsverk- Shonglap

Livet til ungdommene i Bangladesh skiller seg veldig mye fra vår hverdag her i Norge. Vi tar utdanning som en selvfølge, mens ungdommene i Bangladesh tar dette som et frynsegode. I Bangladesh er det ikke likestilling mellom kvinner og menn. Jentene sin oppgave er å være hjemme å arbeide i huset, mens guttene er på skolen. Familiene har ikke råd til å sende jentene på skolen, og dessuten er de til stor hjelp hjemme.

Årets OD sak går til Bangladesh og Shonglap. Shonglap er et ettårig utdanningsprogram for jenter mellom 11 og 19 år. Gjennom dette utdanningsprogrammet skal de lære om menneskerettigheter, hygiene, de skal lære å lese og skrive, og de skal lære seg et yrke de kan tjene egne penger på. Dette utdanningsprogrammet forandrer livet til disse jentene til det bedre. At de blir mer utdannet og lærer seg et yrke kan gjøre at de ikke trenger å bli giftet bort i en veldig ung alder, noe som er utrolig vanlig i Bangladesh. Grunnen til dette er at de lever i fattigdom og har ikke råd til ”å mette enda en munn”. Jentene blir giftet bort og flytter inn til den nye svigerfamilien. Men Shonglap fører også til utvikling i Bangladesh. At også jenter får muligheten til å gå på skole gjør at skillet mellom gutter og jenter blir mindre. Jenter som er utdannet får som regel færre barn, og at de lærer seg et yrke gjør at jentene blir mer selvstendige.

OD er en organisasjon som er drevet av ungdommer. Oppgaven til OD er å samle inn penger til utdanning for ungdommer som lever i Asia, Afrika, Sentral og Sør-Amerika. Det er et nytt prosjekt vært år, men pengene går alltid til utdanning for ungdommer som ikke har det like lett som oss her i Norge. Jeg synes OD er en kjempe bra organisasjon, og synes at arbeidet som denne organisasjonen utfører er supert. Det er fint at vi ungdommer kan få hjelpe de som ikke har det like bra som oss selv. Vi som lever her i Norge har i både pose og sekk, og vi kan fort glemme at ikke alle har det like fint som oss.

Link til bildet: http://www.od.no/OD_2008/index.html